En kort innføring i klassisk musikk

Mozart, Grieg, Beethoven og Bach… Dette er kjente navn for de fleste. Men hva er egentlig klassisk musikk?

Enkelt sagt snakker vi vel om europeisk, eller den vestlige verdens, kunstmusikk. Alt fra Bach til Beethoven og Brahms. Men ikke Bacharach, blues og Beatles. Symfonier og ouverturer, opera og sangsykluser hører med. Musikk er et språk. Men i motsetning til andre språk: Du trenger verken ha peiling på musikkens grammatikk eller ordforråd for å ha glede av det du hører. Lytt etter melodier, kontraster og dramatikk. Slik blir all musikk tilgjengelig – og plutselig er du en trenet og pasjonert lytter. Slik kan musikken bli forskjellen på det å eksistere og det å leve.

Musikalske verk og komponister blir delt inn i perioder. Bach laget "barokk" musikk, mens Chopin var en "romantisk" komponist. Disse termene forteller at musikken deler visse trekk og har samme stil som andre verk skrevet rundt samme tid. Disse periodene relaterer seg ikke kun til verkenes tekniske, musikalske oppbygning, men også til endringer i kultur og samfunnsliv som påvirket og formet måten musikken ble skrevet, fremført og lyttet til.

Periodene er inndelt i 6 hovedperioder:

MIDDELALDER 450-1450

Det mest betydningsfulle fra denne perioden var at det ble laget et eget skriftspråk for å tolke og lese musikk, nemlig noter. Perioden er preget av kristningen av Europa, og mye av musikken ble laget for kirken. Gregoriansk munkesang stammer fra denne perioden, og kjennetegnes ved å være enstemmig. Senere i perioden får vi de første flerstemmige sangene. Musikken vi kjenner til er vesentlig vokal og ikke instrumental.

Kjente komponister fra denne perioden:
Hildegard von Bingen (1098-1179)
Moniot d'Arras (fl.1213-1239)
Guillaume de Machaut (c.1300-1377)


RENESSANSEN 1450-1600

Madrigaler, chansons og motetter (ulike sang-verk) var populære under renessansen. Lutt var et vanlig instrument i Europas middelklasse på denne tiden. Takket være boktrykkerkunstens introduksjon ble vakre komposisjoner fra den flamske komponisten Josquin des Prez (1440-1521) distribuert over store deler av Europa. Sang står fortsatt sentralt, men blir i økende grad akkompagnert av instrumenter. Italienske byer er aktive i denne perioden pga sin musikalske interesse blant et økende borgerskap. Ellers står Belgia, Nederland og Frankrike langt fremme med sine fremragende komponister og musikalske skoler.
Fra denne perioden starter utviklingen til en ny musikkform som vi kjenner i dag, nemlig opera.

Kjente komponister fra denne perioden:
Josquin des Prez (1440-1521)
Guillaume Dufay (1397-1474)
Giovanni Pierluigi da Palestrina (c.1525-1594)
Claudio Monteverdi (1567-1643)



BAROKKEN 1600-1750

Akkurat som kunst og arkitektur fra denne perioden er musikken svært vakker, utførlig, utbroderende og imponerende. Den kjennetegnes særlig ved bruk av store kontraster i f.eks. styrkegrad, såkalt terrassedynamikk. De første operaer skrives ved fyrstehoffene i Italia, og blir så populære som musikalsk uttrykk, at de sprer seg til resten av Europa og utvikles videre.
Perioden viser forøvrig at musikk er et internasjonalt språk. For eksempel Händel som var en tysk komponist levde tidvis i London og skrev italienske operaer, som ble veldig populære i engelske byer på den tiden. Johann Sebastian Bach som bodde i Nord-Tyskland hele sitt liv, var påvirket av den italienske komponisten Vivaldis musikk.

Kjente komponister fra denne perioden:
Claudio Monteverdi (1567-1643)
Henry Purcell (1659-1695)
Antonio Vivaldi (1678-1741)
Georg Friderich Händel (1685-1759)
Johann Sebastian Bach (1685-1750)



KLASSISSISMEN 1750-1825

Musikken fra denne perioden har enklere melodier og er ikke like utbroderende som barokk musikk. De største og mest kjente komponistene fra denne perioden er Mozart og Haydn. Deres komposisjoner formaliserte strukturen av en symfoni og en strykekvartett. Periodens geografiske musikksentrum var Wien i Østerrike som fortsatte å være musikkens hovedstad langt inn i det 20. århundre. I denne perioden ble pianoet oppfunnet, eller hammerklaver som det ble kalt. Klarinetten ble oppfunnet, som særlig Mozart har skrev verk for, bl.a. en konsert og en kvintett med strykere.
Beethoven står som den siste av de store komponistene i denne perioden, og markerte med sine symfonier et stadig økende brudd med den klassiske stilarten.

Kjente komponister fra denne perioden:
Franz Joseph Haydn (1732-1809)
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)
Ludwig van Beethoven (1770-1827)



ROMANTIKKEN 1825-1900

I kontrast til balansen og strukturen som var i musikk fra den klassiske perioden karakteriseres romantikken av at et langt større repertoar av følelser avspeiles i musikken. Eksempler på dette kan være Beethovens Skjebnesymfoni, de drømmende nokturner av Chopin eller Berlioz sin makabre Symphonie fantastique.
Wagner komponerer operaer, og innfører sitt såkalte ledetonemotiv, musikk der harmoniske spenninger referer til handlingen i verket. Ouverturen til Tristan og Isolde har akkorder i åpningen som man kan følge senere i verket, etterhvert som kjærlighetshistorien utvikler seg mellom hovedpersonene.

Nasjonalromantikk preget siste del av perioden og påvirket for eksempel vår egen Edvard Grieg. Han laget musikk inspiret av blant annet norsk natur og norske eventyr. Lignende tilløp finner man i andre europeiske land, bl.a. Smetana som skriver om elven Moldau i sitt hjemland.

Kjente komponister fra denne perioden:
Franz Schubert (1797-1828)
Hector Berlioz (1803-1869)
Felix Mendelssohn (1809-1847)
Frédéric Chopin (1810-1849)
Robert Schumann (1810-1856)
Franz Liszt (1811-1886)
Richard Wagner (1813-1883)
Giuseppe Verdi (1813-1901)
Bedrich Smetana (1824-1884)
Johannes Brahms (1833-1897)
Georges Bizet (1838-1875)
Peter Ilich Tchaikovsky (1840-1893)
Antonin Dvorák (1841-1904)
Gustav Mahler (1860-1911)
Claude Debussy (1862-1918)
Edvard Grieg (1843-1907



MUSIKK FRA 20. ÅRHUNDRE

Eksperimentering og originalitet preger perioden med nyere musikk.
Brudd i tonalitet og dur/moll-mentalitet kjennertegner særlig musikken før 1950 i forhold til forutgående perioder.
Schönberg presenterer sin tolv-tone teknikk der han tillegger alle toner like stor vekt i skalaen. Hans tilhengere danner både den første og annen Wienerskole, oppkalt etter hvor de befant seg. Stravinskij skriver musikk med nesten burleske rytmer og klanger, deriblant musikk for Den russsike ballett i Paris (Ildfuglen og Vårofferet).

I hele denne perioden, og kanskje særlig etter andre verdenskrig, blir gapet mellom kunstmusikk og populærmusikk større. Store teknologiske fremskritt har hatt stor innflytelse og formet også instrumenter og musikkarenaer. Radio, TV, grammofon, LP-plater, CD-plater, film og video har gjort sitt inntog. De nye tekniske oppfinnelsene gjør det mulig å ta opp lyd, noe som åpner for å spille av musikk på et annet tidspunkt og et annet sted enn der den ble utøvet. Grammofon, CD-spiller, radio og TV har gjort musikk lettere tilgjengelig enn tidligere da man måtte oppleve musikk "live".
Komposisjonen og utøvelsen kan nå bli manipulert på scenen som en del av fremførelsen. Arne Nordheim har bl.a. skrevet flere verk for akustisk eller elektronisk instrument og elektronikk.

Kjente komponister fra denne perioden er:
Arnold Schönberg (1874-1951)
Maurice Ravel (1875-1937)
Béla Bartók (1881-1945)
Igor Stravinsky (1882-1971)
Anton Webern (1883-1945)
Alban Berg (1885-1935)
Serge Prokofiev (1891-1953)
Olivier Messiaen (1908-1992)
Witold Lutoslawski (1913-1994)
György Ligeti (1923- )
Pierre Boulez (1925- )
Arne Nordheim (1931- )
Steve Reich (1936- )


 

Comments

[Janne]

Kanksje du kunne skrive om Ibsen eller Mozart ? Begge har jo jubileum i år.

Sjekk de nye sidene mine da ! Har lært å kode nå.

JanneS.

[Geir Werner]

Det verste er at jeg har tenkt på begge deler... Det kommer nok litt om både Ibsen og Mozart, men først skal jeg prøve å sette meg inn i Goethes fargelære...