Operasanger

Bladde i arkivet og fant denne posten fra 3 januar 2006...

I forbindelse med revyen i e-Teateret i Lillesand var det en del ungdommer (skatere) som skulle være med på introen til revyen. Mens det var øvelser og venting om hverandre kom jeg i snakk med dem og de visste at jeg var far til Fredrik ( han og de spiller alle i forskjellige band ), men det rare var at de trodde jeg var en opersanger !!? Jeg tenkte kanskje de kødda med meg, så jeg svarte vagt bekreftende på at det stemte. Men jeg fant fort ut at de genuint trodde jeg var operasanger.Da jeg kom hjem spurte jeg Fredrik om han hadde innbilt dem at jeg var operasanger, men det hadde han overhodet ikke. Neste kveld i e-Teateret  begynte de å spørre om hvor jeg hadde sunget og for hvor mange. En av guttene var på juleferie fra Ålesund og hadde sunget for 10.000 mennesker på torghet der en sommer. Han fortalte om hvor nervøs han hadde vært og lurte på om jeg var nervøs før jeg gikk på scenen...  = )

Jeg hadde ikke hjerte / ikke lyst til å sio at jeg ikke var operasanger.Det er jo et fint rykte ?! Senere på kvelden traff jeg dem på byen og da begynte de å synge på Figaro fra Figaros bryllup av Mozart !  Jævla kult egentlig !

Men hvorfor tro de jeg er operasanger ? Kan det være fordi jeg sykler rundt i byen med caffe latte i handa, mens andre fedre er på jobb ? Eller har det noe med min korporlige fremtoning ? ( merPavarotti enn Carrera... )  Bare ikke kall meg Jan Werner !!

Forøvrig et dårlig tegn å poste gamle posteristedetfor å skrive nye... men det kommer.

Ting som virker

homage til Kim Hiortøy

Se en film om Emil fra Lønneberg.

Lage en latte med veldig godt løftet melk som nesten smaker som fløte, og gjør at jeg ikke trenger ha sukker i latten.

Sitte i teateret med Macen koblet til anlegget og ha lyset nesten av og spille så høyt jeg vil, helt alene eller med noen jeg liker.

Ta et fotbad.

Dusje i skoldende hett vann og deretter ta en kopp te mens jeg blar i Weekendavisen som jeg har Narvesen i Lillesand til å ta inn igjen.

Å rydde ordentlig hjemme mens jeg spiller musikk og tar pauser hele tiden fordi jeg må se at fiskene har rent vann, eller velge en ny sang jeg vil høre en gang til, eller fordi jeg synes none bøker står på feil plass i bokhylla og jeg må fikse det med en gang.

Sitte i en stol og se at ettermiddagssola skinner mørkt oransj på bokhylla gjennom kjøkkenvinduene, særlig sent på høsten og om vinteren da sola står lavt og jeg enda ikke har skrudd på lys i huset.

Snakke med noen om en film jeg vil de skal se.

Gi kaninene på Snøringsmoen mat og kjenne lukta av spon og soltørka høy. 

Å gå på grus og høre etter på lyden det lager.

Gå ut etter at det har regnet lett om sommeren og kjenne lukten av varm asfalt som har blitt våt.

Hva virker for deg ?

Test av retweet